Stress tar råvarer fra kroppen til å produsere nød-hormoner som kortisol, adrenalin og noradrenalin, slik at kjønnshormoner (fertilitet) nedprioriteres. Det er derfor mange kvinner kan oppleve svingninger i syklus, og forsinket menstruasjon i stressende perioder.
Stress gir dårligere søvn og påvirker HRV (heart rate variability) som er et mål på hvor raskt kroppen restitueres.
Stress betyr påkjenning eller belastning. Det er et medisinsk og psykologisk begrep introdusert av Hans Selye i 1936. Stress er et vidt begrep, og refererer til stressorer og organismens totale reaksjon (ressursmobilisering).
Stress kan, avhengig av type, styrke og varighet, ha både positive og negative virkninger på oss. Mildere former for stress kan virke fysisk og psykisk stimulerende, som for eksempel fysisk trening og utfordrende arbeid. Langvarig stress vil kunne ha negative følger og disponere for funksjonelle plager, blant annet muskelspenninger, fordøyelsesplager og høyt blodtrykk.
Ifølge Selyes stressmodell GAS (General Adaptation Syndrome) går kroppen gjennom tre faser i reaksjon på stress:
- Den første, alarmfasen, er en kort periode med aktivering for å hanskes med den stressende hendelsen («kamp eller flukt»).
- I neste fase, motstand eller tilpasning, inntar kroppen en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, har dette negative konsekvenser – man føler seg blant annet sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert.
- I tredje fase, utmattelse, er ressursene oppbrukt, og utmattelse, sykdom og i verste fall kollaps inntrer.
Stress kan være reelt eller «oppfattet», og vi har forskjellig stressrespons eller toleranse. Det avgjørende for opplevelsen av stress er ikke påkjenningenes «objektive» intensitet, men i hvilken grad vi evner og får anledning til å reagere på stresset på en konstruktiv måte:
Stress oppleves ulikt og måten påkjenninger fortolkes, har stor betydning for kroppslige reaksjoner.
Forutsigbarhet og kontroll av stressende hendelser reduserer negative virkninger.
«Immunisering» – det å trene/ gjennomgå situasjonen på forhånd.
En optimistisk holdning til livet har vist å øke håndteringen av stress.
Stressreaksjoner
Hvis stresset vurderes som betydelig, oppstår det en alarmreaksjon i kroppen kjennetegnet ved økning av aktiviteten i det sympatiske nervesystemet, puls, blodtrykk, visse stresshormoner (ACTH-kortikosteroidaksen, HPA-aksen) og immunsystemets aktivitet. Samtidig reduseres aktiviteten til det parasympatiske nervesystemet, mage-tarmkanalen og nyrene.
Ved kroniske stressbelastninger vil det være en lavgrad aktivering av immunsystemet i hele kroppen med negative helsekonsekvenser for alle organer, inkludert hjernen
Utvikling av stressrespons
Kroppens fysiologiske reaksjonsmønster på stress er ikke ferdig utviklet ved fødselen. Både hjernestrukturer som hypothalamus (regulering av fysiologiske reaksjoner) og amygdala (sentral for følelser) utvikles fortløpende til slutten av puberteten.
Fysiologiske stressresponser varer lenger hos barn under pubertetsalder enn hos voksne personer. Store belastninger i barnealder kan medføre varige endringer i de fysiologiske reaksjoner på stress. I voksen alder vil slike personer under stress utskille større mengder stresshormoner som kortisol, adrenalin og noradrenalin enn personer som ikke har hatt samme alvorlige belastninger i barndommen. Det kan igjen føre til økt forekomst av sykdommer forbundet med stress i voksen alder, som metabolsk syndrom, overvekt, hjerte-karsykdommer, diabetes type 2 og fibromyalgi, tillegg til psykiske lidelser. Enkelte barn har en genetisk sammensetning som gjør at de kan være bemerkelsesverdig motstandsdyktige mot selv alvorlige belastninger, såkalte «løvetannsbarn».
Uavhengig av barndomsopplevelser kan fysiologiske stressreaksjoner også utløse sykdom i voksen alder. Det vanligste er utløsning av hjerte-karsykdom og endringer i funksjonene til flere organer.
Evolusjonen har ikke forberedt oss på en verden av kronisk, nådeløs og tilbakevendende stresseksponering. Konsekvensene er svekket søvn, tretthet, angst, depresjon og vektforandringer.
Hva kan du gjøre for å overvinne kronisk stress?
- Sørg for at du nylig har hatt en vanlig medisinsk sjekk og at det ikke er nye alarmtegn og symptomer. Utilsiktet vekttap, tap av matlyst og tap av energi kan også være symptomer på andre fysiske tilstander.
- Identifiser alle prosjektene du for øyeblikket er engasjert i og opptatt med – inkludert men ikke begrenset til arbeidsrelaterte tidsfrister, uløste økonomiske problemer, finne nok tid til regelmessig trening, planlagte reiser, sosialt samvær osv. Sett alle disse prosjektene i et regneark eller på en tavle, og tilordne prioritetsnummer til hver, inkludert tidsfrister.
- Vær oppmerksom på pusten og sett av 15 minutter daglig til å øve på 4-7-8 pust eller box pust.
- Få dagslys tidlig på morgningen for å balansere døgnrytmen og spis en proteinrik frokost innen en time etter du har våknet.
- Spis regelmessig gjennom dagen. Unngå periodisk faste i stressende faser; fokuser i stedet på å sikte på å regulere blodsukkernivået gjennom kostholdet ditt, ved å inkludere protein, komplekse karbohydrater og sunt fett i hvert måltid.
- Reduser kaffe og drikk den aldri på tom mage. Jeg drikker min kaffe med fløte, lønnesirup og kollagen tidligst 90 min etter oppvåkning, før kl 12 og alltid etter mat.
- Prøv å gå over til treningsøkter med lavere intensitet i stedet for HIIT, som kan være svært belastende for kroppen. Gåturer i skog og natur er topp!
- En streng søvnhygienerutine, legge seg og stå opp samme tid hver dag.
- Noen ganger er stresset vår følelsesmessig, som traumer, negative følelser og bekymringer. Det er viktig å finne en god samtalepartner eller terapeut som kan hjelpe å løse opp i gamle floker, og dyrke nære relasjoner slik at vi føler oss støttet og elsket i livet.
- Probiotika: Ally.no1 er utviklet av forskere fra Harvard University og University of Cambridge. Ally.no1 inneholder Mindbiotics, en blanding av de mest undersøkte probiotiske stammene for mentalt velvære. Tarmbakterier produserer nøkkelhormoner og nevrotransmittere som GABA, serotonin, dopamin og acetylkolin som kommuniserer til hjernen via mikrobiota-tarm-hjerne-aksen. Ally.no1 har vist å redusere biomarkører for stress og betydelig forbedre følelsen av stress og angst.